I dag er det behov for at vi lærer hele livet fordi både samfunn og teknologi utvikler seg raskt. Livslang læring har blitt et begrep, det er slutt på tiden hvor man først tok en utdanning og så ble i en jobb til man fikk gullklokke. Dette har ført til en oppblomstring av digitale kurs, men altfor ofte handler dette mest om å fortelle om funksjonalitet i de tjenestene man kjøper lisens på. Skaper dette god læring eller er det noe man bare raskt går gjennom for å bli ferdig, og få dokumentert at man har gjort den opplæringen man skal?
Det avhenger selvfølgelig av hva som skal læres, og hva som er formålet med læringen. Det å informere om noe kan gjerne foregå på en enkel måte – f.eks. om man skal informere om en kampanje som kommer. Da kunne man tenkt seg at alle ansatte i den avdelingen fikk en kort opplæringsøkt slik at de var forberedt til kampanjen startet. Spørsmålet er om dette like gjerne kunne vært en presentasjon hvis det ikke ligger mer læring i det enn akkurat det å dele informasjon.
I Avensi tenker vi at opplæringen må oppfattes som relevant – det man trenger, når man trenger det.
Voksne lærer for så vidt ikke på andre måter enn barn, men de har med seg mer erfaring og er i en annen livssituasjon. Det betyr at voksne lærer på andre arenaer enn barn, og de har (kanskje) en annen type motivasjon. De lærer for å nå mål, og læringen er basert på hvor de befinner seg i livet. Voksne har også begrensninger i forhold til at læring skal tilpasses livssituasjon – med forpliktelser mot jobb, familie, venner og samfunnet. Det å lære er derfor ikke hovedaktiviteten til voksne, men noe som kommer i tillegg – og det fører til at de må se et klart mål, de må kunne se «what’s in it for me» på en annen måte enn det barn ofte forholder seg til.
Dette får konsekvenser for hvordan man både tenker læringsinnhold, og tilnærming til læring. Mens pedagogikken handler om obligatorisk skolegang, læring som isolert mål (læreplaner – hele hensikten er læring, utdannelse og oppdragelse) og at man møter fagstoff for første gang – så vil andragogikken (voksenopplæring) være frivillig (basert på lyst, interesse eller krav fra f.eks. arbeidsgiver), en annen type motivasjon (egeninteresse), handle mye om læring som et middel og ikke som et mål, og innebære stor grad av refleksjon og innsikt. Voksne har også et erfaringsgrunnlag som gjør at de kan dra nytte av når de skal lære nye ting.
Som en ekstragevinst vil det å lære seg nye ting også være godt for hjernen – den må også holdes i aktivitet som alle andre muskler. Forskning har pekt på at det å lære seg nye ting og bryne hjernen er også bra for god hjernehelse. Man må holde forbindelsene i hjernen i gang – blir de ikke brukt så vil de forsvinne. Rådene er at man bryner seg på noe man synes er litt vanskelig, og da handler det f.eks. om å gjøre sudoku framfor kryssord. Kryssord gjør at man henter fram det man allerede kan (gjenkalling), mens sudoku krever problemløsning. Å lære seg et nytt språk kan også være god trening fordi det er mye nytt å lære. Det viktige er altså å utfordre seg selv – som å lære noe nytt på data! (Kilde: vi.no)
Hvordan jobber vi i Avensi med livslang læring?
Så hvordan må man tenke når voksne skal få kompetanseheving, få ny kunnskap og tilegne seg nye ferdigheter? Det vi i Avensi tenker er at opplæringen må oppfattes som relevant – det man trenger, når man trenger det. En måte å tilnærme seg dette er å ta utgangspunkt i hvordan arbeidsdagen typisk ser ut – med de oppgaver og utfordringer det gir og hva som gir en god arbeidsflyt, framfor å ta utgangspunkt i hva slags funksjonalitet som finnes i de ulike tjenestene.
Gjennom å arbeide caseorientert er det enklere å se hvordan dette er nyttig i arbeidsdagen, gir mer forståelse og det øker motivasjonen til den enkelte både for å gjennomføre opplæringen og kunne prøve ut sine nye ferdigheter raskt. Eller som vi sier – dette er en vinn-vinn-situasjon for både bedrift og den enkelte ansatte.